På Lørdag så gjorde jaktlaget som vanlig, de som ville ut på morgenpost dro ut og de som ville sove lengre gjorde det. Ca klokken 07:30 så banket det på vogndøra mi, da var det en av de som satt på post som hadde sett 3 elger men fikk ikke tak. Så da skulle vi ta ett drev momentant, dyra som var sett var en kalv ei ku og en okse. På ett merkelig vis så lykkes desverre ikke dette drevet, dette skulle vise seg senere på dagen å være veldig positivt!

På tur til campen igjen så får jeg øye på en sykkelstyring som går over veien rett ved siden av campen vår, melder fra på radioen og vi setter raskt i gang ett lite drev på denne også. Postene ble satt ut og driverne satt i sving, etter litt så smalt det fra en av postene, han meldte raskt fra om at han hadde felt en piggokse. Vi avsluttet drevet og noen dro for å dra ned dyret, noe jeg slapp å være med på siden jeg måtte få i meg mat før jeg skulle ut og endelig slippe Nanook(jämthund) igjen.

Grunnet noen poteproblemer så hadde han ikke blitt brukt på noen dager.

Vi kjørte til lia vi skulle slippe i, med fadern i bilen bak. Han foreslo at han kunne være i bil i veien i tilfelle losen strøk ned dit. Knepte på bandet og slapp Nanook ut av bilen, du så han skjønte at han endelig skulle få løpe fritt igjen, det var som om det strålte fra han! Jeg hadde sett meg ut ett område som jeg viste at det pleier å være elg i, etter mye oppoverbakke og svette så kom vi endelig frem.
Jeg hadde på en måte ikke trua for jeg og Nanook har hatt så mye uflaks med uttaket av dyr som ikke vil stå og skader. Men samtidig så var det noe med væremåten til Nanook🤔

De 3 forrige høstene så har han nok hastet seg av gårde og vert hard i uttaket på starten. Men jeg har aldri sett han så rolig, grundig og voksen som når jeg knepte av han båndet nå. Det var som om at det var noe som hadde skjedd oppi hodet på han, han dro ut på søk ca 200 meter i en sirkel og kom tilbake, virket som han kom for å fortelle meg at her i området så er det noe. Etter litt rusling i samme sporet som Nanook, så stikker han ut igjen, denne gangen dro han lenger! Han reiste rolig bortover skogen, under greiner og over tuer.

Plutselig!! 400m fra meg så begynte losen til min store glede! Meldte fra på WeHunt til resten av laget om at nå er det stålos i uttaket, noe som aldri har skjedd i Nanook sitt 4 år gamle liv. Jeg kjente på vinden og den kom rett ifra losretningen, perfekt vind til å snike seg innpå losen!
Begynte og snek, kom nærmere og nærmere. 400m ble til 300, 200, 150 og til slutt så var jeg på ca 70m fra losen. Rolig satte jeg meg ned for å studere i kikkerten om jeg så noe, der!!! Nedenfor meg skimtet jeg Nanook i kanten av en ospeholt, men noe elg var umulig og se. Etter 3-5minutter braka det plutselig nedenfor og til side for Nanook. Man skulle nesten tro at det var en elefant som dro gjennom skogen, men neida! Der skimtet jeg både ku og kalv. Desverre(trodde jeg) så dro det mot en overgang det har dratt mye dyr fra før.
Tankene gikk tilbake til hva jeg hadde gjort når jeg snek meg innpå. Hadde jeg gjort noe feil? Kanskje, kanskje ikke. Heldigvis så roet losen seg igjen! Men denne gangen så var det adskillig lenger avstand frem. Snek meg innpå og repeterte det jeg gjorde sist gang. fikk sneket meg bak ei gammal stor furu som hadde blåst over ende. såg forsiktig opp over rotvelta. Der såg jeg rett inn i øynene på kua, og igjen så skulle dette dra avgårde.

Denne gangen så var jeg bombesikker på at jeg hadde ødelagt alt, men jeg tok feil atter en gang.
Losen roet seg 300 meter lenger ned i lia.
Hva er det Nanook har skjønt som gjør at han får roet det ennå en gang tenkte jeg. Fryktelig stolt over arbeidet som Nanook allerede hadde lagt ned, så snek jeg nedover. Men nå hadde det roet seg i den tetteste granskogen du noen gang hadde sett!

Hvordan i H…… skulle jeg greie å komme innpå denne gangen? Vi fikk satt ut noen poster på velkjente overganger i tilfelle det skulle dra avgårde igjen. Snek meg inn, livredd for den minste lyd jeg kunne lage. Da jeg kom inn på ca 30 meter så hadde jeg allerede brukt det som føles som en evighet. Der var det så tett at jeg måtte bare vente på at losen kom til meg, losen kom meter for meter og endelig! Der får jeg øye på kalven som kommer først ut i en liten åpning. Men desverre så sto Nanook rett bak og skuddet kunne ikke løsnes. Lot losen gå forbi og dette gikk forholdsvis rolig bortover lia til der den kom fra.
Snek meg etter men kjente fort at vinden begynte å bli helt feil. Jeg måtte komme meg nedenfor dyra for nå hadde sola gått ned og vinden var på tur nedover lia istedenfor oppover. Ser igjen dyra med jevne mellomrom, lister meg så rolig som jeg aldri har gjort før!

Så stoppet det, akkurat der jeg og Nanook gikk opp tidligere på dagen. Krabba på knærne fra 70m til 30m. der ser jeg ørene på kua, de peker nedover og jeg skjønte hun hadde fokus på Nanook. Tok av reima på børsa, fjernet alt av løse ting og fikk deg i lommer. Bare for at det ikke skulle hekte seg fast. La meg ned og ålet meg fremover på en skogsbunn blandet av mose, gress og lyng. Nå var jeg bare 10m fra! Fikk på forunderlig vis satt meg på kne og hadde full utsikt til konserten i skogen, ENDELIG kom kalven fri, jeg reiste meg opp, la an børsa og klemte forsiktig på avtrekkeren.
PANG!!! Der drar kalven opp foten og får stablet seg noen skritt fremover bak noe kjørr, kua steg etter for å forsvare kalven.

Satte meg ned for å kontakte jaktlaget. Tårene presset på men jeg fikk meldt over radioen om at kalven var skutt og fikk bekreftet at vi hadde igjen en ku. Kua gjorde ett utras mot Nanook og det dro på skrått nedover en 70m ca. Hadde fått samlet meg litt og fikk reist meg opp igjen, såg rett på der kua og Nannok sto. La an våpenet på nytt og fikk god kinnkontakt. PANG!!! Avtrekket kjennes godt og reaksjonen i dyret var tydelig. Det som sikkert tok noen sekunder virket som en evighet og at tiden sto stille.
Kua falt om og livet ebbet ut. Nå klarte jeg ikke å holde igjen mer, tårene drøp nedover kinna, og gråtkvalt meldte jeg over på radion at nå var kua også felt.
Gratulasjonene haglet inn både på radio og Wehunt.

ENDELIG skulle jeg og Nanook lykkes sammen!! Og så til de grader! At en double på elg skulle bli mine første egne fall for Nanook, det hadde jeg aldri i verden kunne drømt om!
Vel fremme på campen samlet både barn og voksne seg. Du kunne merke atmosfæren fra en lykkelig og vellykket dag spre seg.

Barnelatter og kos rundt bålet var en perfekt avslutning for min livs beste dag!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *