Denne dagen skulle vise seg å bli en suksess med en liten bismak!
Som nevnt i en tidligere historie så hadde jeg allerede fått skutt min første rein, og det var det bare gode minner fra.
Jeg var så heldig at jeg hadde fått plass på ett elg-jaktlag i Skjåk denne høsten, noe som enhver kan drømme om! Gikk og gledet meg som ett lite barn til juleaften!
Endelig kunne vi samles i elg-brakka alle mann, historiene kom på løpende bånd den kvelden. Akkurat sånn jeg hadde sett for meg hvordan det var å være en del av ett jaktlag. Dagene gikk, kvoten ble sakte men sikkert fylt opp, og stemninga var upåklagelig.


Så kom dagen jeg skulle lykkes. Vi hadde tatt ett drev tidligere på dagen, og da hadde en på laget nevnt at han hadde observert en stor elgokse med 11 tagger på.
Hundefører slapp hunden i det område og vi postene ble strategisk plassert ut. Etter litt så kunne man høre musikk som jomet gjennom skogen.
På den tiden så hadde jeg ikke råd til hundepeiler, så eneste informasjonen jeg fikk gikk over radioen. Da kom det plutselig på øre at ganglosen gikk over mot meg. Og tro meg, jeg var klar som ett hardkokt egg!  
Jeg satt å småskalv mens jeg hørte losen kom nærmere og nærmere, rifla lå klar i hendene, og det var kun for meg å løfte rifla på plass om jeg var så heldig at det kom til meg.
Så ble det det stille noen minutter før hunden igjen begynte å bjeffe, denne gangen bare noen hundre meter fra meg. Plutselig ser jeg det jeg trodde var oksen som var observert tidligere på dagen. Den kom ut fra ett skogholt med peiling rett på meg, med hunden i hæla. Uerfaren som jeg var så ble det ikke engang tenkt på å telle tagger.
For meg så var det et flott uvirkelig syn! Men det var ett minus, oksen kom i fart og rett på meg. Jeg hadde jo ikke i min villeste fantasi trodd at jeg skulle bli løpt ned av en elgokse den høsten.
Reiste meg opp og gjorde meg til kjenne, både for å gjøre meg enda mer klar, og i frykt for at jeg skulle få dyret på mange hundre kilo over meg. Da var jeg jeg i hvert fall klar for å kunne gjøre ett byks.
Oksen gjorde en liten sving, og med munningen 3-4 meter fra oksen så nappa jeg på avtrekkeren.
For å være helt ærlig så var det nok bare en stor brun flekk som ble sett gjennom kikkertsiktet jeg hadde fått fra min far.
Oksen løp videre og stilte seg med bredside opp mot en haug. Jeg stolte ikke nok på meg selv til at første skuddet satt bra, og ikke hadde jeg i tankene å se på skuddreaksjon. Så da måtte valget bli å skyte en gang til. Skudd nr 2 gikk av og oksen viste tydelig skuddreaksjon denne gangen, i det den løp over haugen og ned mot veien.


Med elgen ute av synet for meg så meldte jeg på radioen at jeg hadde skutt 2 skudd på en elgokse, det ble stille litt, før det kom spørsmål om hvor stor den var. Jeg svarte som sant var at jeg trodde det var 11 taggeren som det ble nevnt på tidligere på dagen. Fikk beskjed om å gå frem til stedet oksen sto da jeg skjøt skudd nr 2, jeg gikk dit og så tydelig tegn på treff.  Så gikk jeg opp på haugen i oksen sine fotspor, der nede på andre siden lå det staselige dyret, bare 40 meter fra meg.
Meldte over på radioen at oksen hadde tatt sine siste åndedrag.  Gratulasjonene kom, og en beskjed om å sjekke antall tagger.  «jeg kan se 4 på ene siden» svarte jeg kjapt.

(Der jeg jaktet så ble det gjort skille på fri okse og småokse på kvote for å få ut skrapdyr. En småokse kan ha opptil 3 tagger på en side og ubegrenset på andre. Og fri okse kan ha ubegrenset på begge)

Jeg gikk ned til oksen og fikk så vidt vendt på hodet, siden taggene sto som plantet i jorda. Da viste det seg tydelig frem at det var en 8 tagger jeg hadde skutt (4+4)
Da skjønte jeg at fri okse kortet dessverre gikk på denne oksen.

Men skutt var skutt og elgen var felt.
Rundt fallet var vi samlet hele laget og mine foreldre. Jeg skulle vomme ut mitt andre dyr for høsten, å det å få en mange hundre kilo tung okse i posisjon viste seg å ikke være like lett som en rein!
Etter jobben var gjort så fikk vi den opp på lasteplanet på en Volkswagen Taro, bilen som jeg hadde den gangen. Man kunne se at det var en flott stor okse der den veltet seg utover planet.

Rundt galgen om kvelden så var det fortsatt igjen en jobb å gjøre, elgen måtte jo flåes. Med kniven i hånda skulle vi skride til verks. Samtidig som vi drev på så tippet vi vekt, oksen skulle vise seg at den var tyngre enn noen hadde trodd. Noen dager etterpå så ble den kontrollveid av Almenningen, og vekta stoppet på 268kg og dermed den nest tyngste elgen i Skjåk den høsten.

Minnet om min første felte elg var dermed skapt.

One Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.