Tenkte skrive noen ord om hvordan det er å være førstegangskjøper når man skal ha hund. Og hvordan opplevelsen min er og har vert med Nanook.

De første tingene man MÅ tenke på er selvfølgelig, har man tid til en valp i hus? Har man RÅD til å ha en valp i hus?  KAN man ha en valp?

For når man skaffer seg en valp så er det snakk om ett levende vesen med følelser, og ett individ som trenger masse omsorg, tid og kjærlighet. Er du heldig så har du hunden til den blir gammal og dør av alderdom. Ja etter mitt syn så kan det nesten sammenlignes med å ha ett barn. Og det innebærer masse forpliktelser som du som eier må kunne ta høyde for at du kan ta på deg.

Men nok om det! Nå skal jeg skrive noen ord om min reise som førstegangskjøper og frem til i dag. For jeg har nemlig gått på noen bommerter med hunden min! Og det er flust av ting jeg kunne ha gjort annerledes. MEN det viktigste er at man lærer av det og at man sørger for å bli en bedre «forelder»

Vi har alltid hatt hund i familien, og jeg har hele tiden hatt ett spesielt bånd når det kommer til dyr.

Min reise startet etter at Jämthunden(kaos) til brodern gikk bort. Da tenkte jeg at jeg skulle skaffe meg Jämthund! Så på nettet og leste mye om hund, ansvar osv. Lette en stund etter hund, helt til jeg fikk kontakt med en oppdretter som hadde valp. Vi ble enige om å møtes på en utstilling som var på Elverum. Tiden gikk og endelig kom dagen der jeg skulle hente Nanook! Han var nesten 6 mnd gammal når han ble hentet. Han ble med hjem, og alt var på plass av det en hund kunne ønske seg.

Jeg brukte en del tid i skogen for å gjøre han trygg, men det ble allikevel altfor liten tid! Rett og slett for at jeg tok altfor lett på tiden man trenger for å bruke på en hund! Det innså jeg først i senere tid. Men det som er så fint med å gjøre feil, er at mye av det kan rettes opp.                                                                 
Ta ett eksempel, han har bestandig vert skeptisk til vann og bekker, og dette er jo ikke noe man vil at en jakthund skal være. Dette fikk jeg senest av han når han ble ca 2. Kan se innslag av det ennå!      
Det kunne kanskje vert løst når han var 6mnd, om jeg bare hadde brukt nok tid til å gjøre han trygg på det da. Men det finner man aldri ut!                                                                                                        
Noen ting måtte ofres for at jeg kunne bruke mer tid på hunden min. Og det angres ikke ett sekund på det! Vi har virkelig fått noen flotte stunder sammen de 4 åra jeg har hatt han!

Nå var jeg så heldig med at det ikke var igjen lang tid til elgjakta når jeg fikk Nanook, så mye av jakta den høsten ble brukt med han. Da dukket spøsmålet opp! Når er en hund mentalt klar for å slippes på jakt og få los på en elg? Mange meninger og tanker rundt akkuratt dette hos en hund.                     
Jeg slapp Nanook når han nesten var 8 Mnd. Og en av daga endte det med fall for han, det var riktig nok ikke stålos. Men dere skulle sett ansiktet på eiern! En lykke som ikke kan beskrives. Påfølgende år (2020) ble det mye stang ut og det ble ikke helt den høsten jeg hadde håpet på med han. Kanskje slapp jeg han for tidig året før? Var han ikke moden nok? Kanskje ble han brukt og prøvd for mye?                                                
Så kom vi til høsten 2021. Vi hadde hatt et fokus tiden før på diverse trening, nettopp for å gjøre hunden klar for påkjenningene i jakta. Trening som jeg ikke hadde hatt så mye fokus på tidligere.               
Nanook skulle slippes igjen på første jaktdag og eieren var utrolig spent! Jo det startet som tidligere år, Hunden fikk stålos kort tid etter han ble slipt, Vi var flere som kunne ha stilt innpå. Men denne dagen så SKULLE det lykkes. Så da bestemte jeg som hundeeier at den med mest fall og sannsynligvis erfaring på laget, skulle stille innpå losen. Nettopp for å kunne få felt en Elg i skikkelig stålos for han, han som har jobba og slitt foregående år. Tiden gikk og det føltes som evigheter når jegeren stilte seg innpå, og det tok sin tid. ENDELIG så smalt det ovenfor meg! Tankene surret rundt i hodet og tårene presset seg frem, ble det virkelig ett fall i skikkelig stålos for Nanook? Det smalt igjen! Kort tid etterpå så kunne skytteren bekrefte fallet og nydelig hundearbeid.                                                            
Jeg var så glad at dere ikke en gang aner det! Lille hunden min som kom til meg når han var nesten ett halvt år hadde blitt den jakthunden i mine øyne!                                                                                                                                                     
Resten av høsten så jobbet han utrolig bra, og hadde mange situasjoner. Endelig hadde vi knekt koden.  Vi kom hjem igjen og så frem til trening og ett nokså aktivt liv, med sledekjøring, snørekjøring osv som vinter aktivitet.  Men så plutselig hadde han utviklet våteksem, noe jeg ikke hadde aning om hva var for noe. Men da viser det seg at jeg rett og slett ikke var flink nok til å ta av han jaktselen og holde han tørr gjennom jakta. Noe han måtte lide for dessverre! Å det var ett helvette å bli kvitt!

Nå i dag er det ingen tvil om at Nanook er en utrolig bra jakthund! MEN det skal ikke jeg ha æren for, det meste har han funnet ut av selv! Jeg har nok vert gjennom veldig mye av det en hundeeier kan gjøre feil med en hund, men så er jeg sånn påskrudd at jeg skal sørge for at jeg gjør alt i min makt for at det ikke skal skje igjen! For «barnet» mitt fortjener virkelig å ha det bra!

Jeg har lært utrolig mye hva det vil si å ha en hund! Det mentale hos en hund, treningen som en hund trenger, kostholdet som skal til og tryggheten en hund trenger.                                                       
Som nevnt tidligere så har jeg har alltid hatt hund rundt meg! Så man skulle tro jeg var bedre rustet til å ha en egen hund! Men nå er det sånn at ingen hunder er like, det som funker på min hund er ikke sikkert det funker på neste hund jeg skal ha. Det er det som gjør det spennende og veldig interessant.

Nå har jeg lært utrolig mye av denne reisen, og vi ser virkelig frem til alle de minnene vi skal skape sammen!

Etter min mening så er det nokså sikkert at en førstegangskjøper aldri blir helt klar for å eie en hund selv, uansett om du har hatt med hund å gjøre hele ditt liv.                                                                        
Så lenge du er villig i å rette opp i feilene du gjør, og gjør alt i din makt for at hunden skal få ett bedre liv. Da er nettopp DU rette personene til å skaffe deg en hund.

PS: En hundeeier blir aldri utlært!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *