Mange forbinder jakt og fiske med det å skyte ett dyr, eller det å få en fisk. Og det er for så vidt riktig det. Men det betyr også så mye mer!
Man får lov til å tilbringe tid i den flotte naturen vi har rundt oss og man kan slippe alle bekymringer i en ellers så masete hverdag.
Far vår var/er også opptatt av jakt og fiske, og vi 3 søsknene hjemme var ofte med ut på tur.
En normal jaktdag startet som regel med at det ble kokt sjokolademelk hjemme, og sekkene pakket med matpakke og godteri. Klang en hamiltonstøver var selvfølgelig med på tur, det var jo han som skulle finne hare. Pappa kjørte til der vi trodde at vi skulle lykkes med jaktdagen.
Etter han endelig hadde fått alle barn og utstyr ut av bilen så bar det av sted inn i skogen, det tok ikke lang tid før vi barna ville ha pause. Pappa slapp Klang løs i skogen og han tente opp et bål. Rundt der satt vi og gledet oss på sjokolademelk, mat og godteri.
Vi storkoste oss! Det tror jeg også Klang skjønte, for han var jo ofte med rundt bålet og fikk mat av oss barna istedenfor å jage i skogen. Kanskje til pappas store frustrasjon!
Vi var også ofte av sted og fisket hele gjengen, elva rant jo forbi rett ved huset vårt!
Alle sammen hadde egne stanger, men den eneste stanga som det bet på var pappa sin (trodde vi)
Så vi nærmeste kjempet om å få stanga hans, noen ganger var vi så heldige å få låne den. De gangene vi fikk den så bet det jo selvfølgelig på med en gang! Og kampen om å få inn fisken startet. Man så det nok på hele oss de gangene vi fikk fisken i land! Lite viste vi den gangen om at pappa hadde allerede fått fisk på kroken før vi fikk stanga fra han.
I ettertid når man har blitt voksen så tenker man tilbake på disse episodene og forstår at målet var ikke nødvendigvis å få fangst. Jeg tror nokså sikkert at målet var så enkelt som at foreldrene våre bare ville tilbringe tid med oss ute og lære oss litt om naturen og hva den betyr.
