Første jakta med egen rifle minnes jeg utrolig godt.
Nå skal min jaktkarriere begynne tenkte jeg. Hadde da allerede fått noe erfaring fra å være med som driver på diverse jaktlag i Skjåk. Og fra harejakt med min far og mine søsken.
Fikk søkt om tillatelse til å ha våpen, og godkjenninga kom endelig i posten. Da hadde jeg allerede avtalt at jeg skulle få kjøpe en gammel mauser i kaliber 30-06. Men det var ett aber med denne rifla, det var ikke noe ferdig lagd jaktstokk til den! Så spurte jeg en eldre kompis av meg som er treskjærer om han ville hjelpe meg med å få lagd stokken, så jeg rekker det i tide før reinsjakta det året. Det var ikke noe problem! Han ville hjelpe. Kveldene gikk med arbeidet fremover. Og den uendelige pussinga av stokken min ble ferdig til slutt! Den dag i dag blir det fortsatt spøkt om våpenstokken min. Folk lurte jo på hva jeg drev med, ærlig svart så kom det fra meg at det meste av tiden går med til å klargjøre stokken og pusse den. Jeg skjønte fort det at det kunne mistolkes. Men uansett, Endelig kunne jeg dra på banen å få testa våpenet som ble spesiallagd til meg, med tanke på lengde og høyde på kolben. Den var som en drøm å skyte med. Nå kan jeg faktisk skyte opp og dra på jakt snart!
Husker kvelden jeg skulle skyte opp så var det en nervøsitet for at jeg ikke skulle klare det, tanker som at jeg kan ikke feile nå, og at jeg ikke er god nok gikk gjennom hodet. Drømmen var så nære! Ett gledens sukk gikk gjennom meg når anviser viste frem siste skuddet. Jeg kan dra på jakt! Hadde fått tips om at det «enkleste» å få tak i under reinsjakta var simle, altså hokjønnet til rein. Satte meg ned fremfor datamaskinen, skrev inn nettstedsadressen til søkeportalen. Og merket av det som skulle merkes av. Brevet kom, og jeg kunne hente reinskortet på almenningskontoret. Jeg hadde fått tildelt simle, helt perfekt tenkte jeg.
Dagen 20 august kom og jeg ble vekt 05:00 av at søskenbarnet mitt sto utenfor i en gammel sliten hilux, en mann som da allerede hadde jakta i mange år å som var meget dreven. Ja en mann som jeg virkelig så opp til. Han skulle være med meg og hans kjæreste på den tiden. Nemlig for å prøve å sørge for at vi fikk så god sjans som mulig til å skyte våre første dyr. Fikk stått opp og gnidd søvnen ut av øynene, dro på meg jaktklærne, fant frem sekken jeg hadde fått til konfirmasjon fra bestemor, den var pakket dagen før. Fant frem rifla og det som hører med. Jeg satte meg I bilen litt stolt, nå skal jeg bli jeger. Den dagen gikk turen til Skjellom så vi skulle gå reinsflokken i møte. Mitt søskenbarn hadde da allerede sett på almenningssiden hvor flokken sto kvelden før. Da skjønte han hvor den var på vei med den vindretninga som var.
Vi parkerte bilen og steg ut, selet på utstyret ca. 06:00 og begynte gå oppover mot Tverrfjellet, man kunne se utover Skjåk og hvor flott det faktisk er der. Den fagre bygda omkranset av høye fjelltopper. Utsikten med fjellene og dalene alene gjorde at turen og slitet opp var verdt det!
Tiden og føttene gikk da vi endelig satte oss ned for å få igjen litt energi. Det var litt vind den dagen så vi måtte finne ett sted med litt ly. Vi dro opp matpakke, kaffe osv fra sekkene. Det var jo selvfølgelig ingen som hadde spist frokost den dagen, så det var kjærkomment med energipåfyll. Etter en stund så brøt vi «camp» og bevegde oss østover, der fikk vi øye på en jeger ett stykke lenger opp i terrenget. Det skulle vise seg at det var det en god grunn til, der kom det en stor reinsflokk i horisonten mot oss. Ett mektig syn! Vi satte oss rolig i håp om at den skulle komme nærmere. Da den fikk roet seg ett sted som heter Dugurdshaugen, beveget vi oss så fort og stille som vi kunne gjennom mose og røsslyng. Vi kom nærmere og nærmere, pulsen steg og det virket som hjertet skulle banke ut av brystet.
Flokken hadde beveget seg nedenfor denne haugen. Vi ble enige om at hun skulle få prøve å felle dyret sitt først. Dermed bevegde vi oss nærmere, du kunne føle spenningen i lufta. Vi la oss ned alle 3 og hun la an på sekken sin. Etter litt så gikk skuddet og reinen falt om. Hun hadde felt sitt første storvilt! Bare minutter etterpå skulle jeg få kjenne på kroppen hvordan det var. Klarsignalet kom og flokken hadde forflytta seg 40-50m. Jeg hadde sikta meg ut ei simle som gikk litt utenfor flokken. Det virket ikke som de skjønte hva som hadde hendt. Det var jo noen dyr som var ekstra våkne men ellers kunne man ikke merke noe.
Simla jeg hadde siktet ut gikk og spiste i ro og mak, ett lykketreff for meg. La meg ned i positur med sekken som anlegg, akkurat sånn jeg hadde lært på jegerprøve kurset. Skal jeg? Skal jeg ikke? Var tankene som gikk gjennom hodet mitt. Dette er min sjanse! Trådkorset hvilte på bogen til simla og skuddet gikk ut av mauseren, gjennom lufta og traff simla akkurat der den skulle. Simla falt om og brukte litt tid på å roe seg, ett tomt blikk stirret ut over Skjåk. Ett blikk jeg hadde sett flere ganger før, men ett blikk jeg ikke forsto alvoret av.
Dagen gikk med å bære ut dyrene fra fjellet, å i det vi var på tur ned så kom følelsene inn over meg og jeg forsto hva det ville si å være en jeger på godt og på vondt. I den stunden så var 2 jegere født!
